Torsdag – det nærmer seg hjemreise, men heldigvis én hel dag igjen i morgen.

Torsdag – det nærmer seg hjemreise, men heldigvis én hel dag igjen i morgen.

Finale-dag i todagers storturneringen som går av stabelen i dag og i morgen.

Dagen i dag ble også tilbragt på Riquelme Golf Resort og godt over 100 spillere var i aksjon. 

Gutta i racerklassen åpnet ballet, og gikk ut kun noen minutter etter at de lokale fuglene hadde sluppet den første morgenfjerten. 

Jentene fulgte hakk i hæl før til dels meget eldre juniorer ruslet ut på banen fra lunsjtid og utover. 

Ruslet er for øvrig valgt med omhu her. 

Dro seg opp mot 6 timer før de 18 hulla var unnagjort, til relativt stor frustrasjon for noen lokale helter som kom i flightene bak. 

De booker nok ikke starttid i hælene på oss en annen gang.

Lite innblikk i hvordan «stemningen» er her, også på tvers av alderstrinn… 

En av årets nykommere, en herlig type fra Drøbak, med 12, snart 13 år på baken gikk tom for strøm på lasermåleren i dag.. Vi endevente bager, butikker og proshop, men noe L123-b (eller no sånt) batteri var ikke å oppdrive og vi tok en skikkelig runde på rangen for å sjekke om noen hadde et i reserve. Dét var det ingen som hadde, før vi kom til unge Marion, fra Skjeberg GK, som umiddelbart sier at han kan jo få batteriet hennes så kan hun sikkert få hjelp av noen andre.. For den som ikke bruker sånt selv – Laser`n er vi blitt helt avhengig av, og det er plundrete å ikke ha egen…

Batteriet passet ikke, så sånn gikk dét, tenkte jeg da, men Marion visste bedre. Han kan ta laser`n min han..

For meg er sånne øyeblikk noe av det fineste med turene våre. Barn og unge som viser omsorg og hjelper hverandre, også på bekostning av seg selv. 

Det har blitt noen slike i løpet av de siste åra, og vi glemmer dem ikke.  

Vi har mye å lære de unge, men vi har jammen mye å lære av dem også!

Strålende sol i dag, om ikke veeeeldig varmt. Men sola har «tatt» skikkelig og det var mange fjes med farge til middag i dag. Sunne, friske, flotte fjes!

Middagen bestod i dag av ris og en strålende gryterett, så det ser ut til at fiskemiddagen lar vente på seg. Ingen klager mottatt på dette så langt.

Dere får heller fore dem med litt ekstra Omega 3 når de kommer hjem om fisken glipper i morgen også😊.

I morgen er det nærmest for slaraffenliv å regne når de første flightene ikke skal ut før 09:30. 

Riktignok skal det oppvarmes, tøyes og bøyes i forkant, men til å være her nede er dette for halve dagen fri å regne.

Middagen i morgen avsluttes med premieutdeling fra arrangøren først, for avslutningspremiering i egen regi etterpå.

Noe for spill, premiering av ryddigste rom, noen overraskelsespremier osv osv. Noen lange taler blir det ikke, men de sendes hjem med et hjertelig, og stort TAKK fra oss som holder noegenlunde ro og orden på dem her nede. Kanskje kan vi, som Samaranch gjorde på Lillehammer, avslutte med å erklære Mar Menor 2020 for «the best trip ever», men dét vil tiden vise.

Dere der hjemme må nok også være forberedt på at det er en litt sliten gjeng som kommer hjem. Dagene er laaaaange, det er knapt med fritid og ikke mangel på program. Men, det er treningsleir, og da ligger man ikke på latsiden. La dem gjerne sove lenge på søndagen, men om de er trøtte igjen på mandagen så vet vi her nede at de kan stå opp grytidlig om de vil…

Litt sliten gjeng er det nok riktig å si at «staben» her nede begynner å bli også, med 16-timers dager en hel uke, men vi har 51 uker til restitusjon før det smeller igjen, og er klare som egg når det igjen er klart for avreise.

I år kommer vi forøvrig til å informere rett i forkant av at det er klart for påmelding og gir dem som har vært med i år noen timers forsprang før vi åpner påmeldingsdørene på vidt gap. 

Håper så mange som mulig har anledning og lyst til nok en runde med oss her nede. Fasinerende å se dem utvikle seg fra småpjokker og småjenter til unge menn og unge damer.

Kreativiteten tar ikke overhånd her nå, så tenker det er greit å si takk for i aften for i dag, men kommer forhåpentligvis sterkere tilbake i morgen.

Nattinatt alle!

Hilsen Hege, Vegard, Ronny og Simen.

SHARE IT: